Den nye skolen består av tre nye bygg som knytter seg til det vernede sentralbygget fra begynnelsen av 60-tallet. De øvrige originale skolebyggene ble revet, både fordi de var for små, og fordi de var i teknisk dårlig stand. Oppgaven har bestått i å finne frem til en organisering som både tilrettelegger for best mulige undervisningsarealer og som tar hensyn til antikvariske føringer i verneplanen for Osloskolene. Plasseringen og utformingen av nybygg tar derfor utgangspunkt i den opprinnelige paviljongskolens struktur.
Noen kjennetegn ved prosjektet:
• Grundig kartlegging av antikvariske verdier og føringer har gitt forutsigbarhet i byggearbeidene.
• De forskjellige hjemmeområdene er lagt inntil sentrale kommunikasjonslinjer i skoleanlegget, slik at gjennomgangstrafikk på tvers av trinnene unngås.
• Visuell kontakt mellom alle undervisningsarealene understreker hjemmeområdet som enhet, og gjør det mulig for lærere å ha oversikt over elevene.
Eksisterende bygg er i størst mulig grad bevart slik det var opprinnelig, men enkelte inngrep ble gjort for å oppfylle byggherrekrav og krav i TEK. I interiøret er det gjort noen endringer for å tilpasse til endret bruk, ny teknikk, og gjeldende forskrifter. Aulaen er i størst mulig grad bevart, men med noen nye tiltak som for eksempel åpning i veggen mot kjøkken i kantine. Mange av tiltakene både i fasader og i aula er også tilbakeføringer til originalt utseende. Dette gjelder ikke minst fargebruk, som er basert på funn av originalfarger under flere lag av maling. Alle disse endringene er grundig gjennomgått med byantikvaren.
Grundig kartlegging av antikvariske verdier og føringer har gitt forutsigbarhet i byggearbeidene.
Ny bebyggelse er organisert langs den eksisterende skolens hovedretninger. Det nye skoleanlegget er i hovedsak plassert på nordsiden av det verneverdige sentralbygget, mot Økernveien og Keyserløkka. Sentralbygget blir dermed, på samme måte som i dag, synlig fra Hovinveien og Haraldsvei. Flate tak minimerer de nye volumenes høyde, tilpasset sentralbyggets dimensjoner. Skoleanlegget har som helhet en internt gjennomgående trafikkakse fra Hovinveien til Økernveien. Denne aksen åpner seg i begge ender mot omgivelsene for inn- og utsyn og utgjør ryggraden i prosjektet. Denne måten å etablere en struktur for orientering og identitet er ytterligere detaljert med fargebruk i anlegget; hvert hjemmeområde har sin egen farge og i sentralbygget er farger brukt til å signalisere sammenheng og funksjon.
Utvendig er det benyttet kun tre materialer, slik som i sentralbygget:
• Pusset hvit fasade som gir slektskap til sentralbyggets malte betongfasade
• Blåsvarte plater i nisjene og rundt vinduene
• Felt i kebony rundt inngangene og under takutstikket