Prosjektet omfatter rehabilitering og nytt tilbygg på Bakås skole i Oslo kommune. Skolen ble utvidet med ca. 2800 m², og den eksisterende bygningsmassen fra 1980 og 1997 ble rehabilitert. Skolen har fått ny og tydelig hovedinngang mot atkomst fra nord.
Eksisterende bygg er utført med fasader i tegl med tidstypiske trekk og kvaliteter. Den består av tre sammenhengende volumer med varierende høyder; en L-formet hoveddel med én etasje og underetasje lengst mot nord, en del som inneholder gymsal og en del som i 1997 ble bygd for å huse Skolefritidsordningen lengst mot sør.
Prosjekteringen av eksisterende bygg har tatt utgangspunkt i eksisterende rom og konstruksjoner, for i minst mulig grad å endre bærestrukturen i byggene. Funksjonsplasseringen tar hensyn til dette. Tekniske anlegg er integrert for å ivareta eksisterende romlighet og romsekvenser i størst mulig grad.
Nybygget forholder seg til eksisterende bygninger slik at skolegården framstår som innrammet og skjermet mot øst, nord og vest, og åpner seg opp får kontakt med skogen i sør. Nybygget har to etasjer pluss underetasje og består av tre volumer; en vestre del som inneholder undervisningsrom og garderober samt teknisk rom i underetasje, en nordre sentral del som inneholder fellesfunksjoner som bibliotek og auditorium, og en lavere del med hovedinngang og vestibyle som binder nybygg sammen med eksisterende bygg.
Nybygget er utformet med utgangspunkt i elementer fra formspråket til den eksisterende bygningsmassen; tak med varierende høyder og horisontale vindusbånd med sprang i underkant. Nybygget har fått vindusfelt med sprang i overkant. Fasadene på det nye bygningsvolumet er utført med trekledning og fasadeplater i ulike farger for å gi den nye bygningsmassen en egen identitet.
Det er etablert solcellepaneler på deler av takene, og integrerte solcellepaneler på sørfasaden. Vestfløyen med undervisningsrom er utført i massivtre på en base av betong. Nordfløyen med det luftige auditoriet er utført i plassstøpt betong. Innvendige vegger i massivtre og betong er i utstrakt grad utildekket og ubehandlet og gir opplevelsen av materialitet som er taktil, kraftfull og samtidig «varm». Lesehuler og miniamfier virker som funksjonelle «pauser» i kommunikasjonsarealene, og framstår som friske fargeklatter i den dusere helheten.
