KUNDECASE

SOFIENBERG UNGDOMSSKOLE

"DE GODE KLARER Å FÅ NOE UT AV BEGRENSNINGENE"

I august 2014 kunne elever og lærere strømme inn i Sofienberg skole – en av Oslos nye ungdomsskoler. Skjønt «ny» er et relativt begrep i denne sammenhengen. Sofienberg skole ble først bygget som allmueskole i 1884 og har siden den gang gjennomlevd mange faser. Den største endringen skjedde på 1970-tallet da skolen ble utvidet med et nytt modernistisk bygg og etterhvert ble til Sofienberg videregående og Tekniske fagskole. Altså før Futhark arkitekter omgjorde den til ungdomsskole.

OPPDRAG

Sofienberg Ungdomsskole

ANSVARLIG ARKITEKT

Amund Gulden

MEDARBEIDERE

Diana Baker, Ann Karin Kilen, Jonas Engene, Marie Fjeldstad og Kathrine Austlid, Siri Lykke Kolstad

STED

Trondheimsveien 58

TILTAKSKLASSE

3

FERDIGSTILT

Skolestart 2014

ANSVARSOMRÅDER

PRO Arkitektur, SØK

OPPDRAGSGIVER

Undervisningsbygg KF

REFERANSE

Tonje Aas Sæthre

OMFANG

8880 m2

KOSTNAD

113 mill.

KATEGORI

Skoler

Anchorfixed

SKOLEHISTORIE FRA TRE ÅRHUNDRER

Anne Dybevold, som var prosjektutvikler i Undervisningsbygg i Oslo kommune og oppdragsgiver, forteller om samarbeidet med Futhark arkitekter og om hvordan man får skolehistorie fra tre århundrer til å møtes på en god måte.

For hvordan kan man fysisk binde sammen to så ulike bygg og skape en helhetlig og velfungerende skole når man både må ta vernehensyn og forholde seg til stramme rammer, økonomisk såvel som tidsmessig?

«Jeg tror jeg var en tydelig bestiller, men så var også Futhark gode til å oppfatte bestillingen,» sier Dybevold som på det tidspunktet ikke kjente så godt til Futhark arkitekt er og derfor var spent på hva slags firma de var.

«Men jeg ble raskt veldig begeistret for måten de jobbet på og synes de var veldig lydhøre og løsningsorienterte.

Og det var viktig siden noe av utfordringen med Sofienberg ungdomsskole var å få bygningsmasser fra helt ulike tidsepoker til å fungere sammen som noe nytt. Samtidig måtte man lytte til brukernes behov, de overordnede krav fra oss som byggherre, og klare å omforme dette til en kreativt god løsning. Og alt dette synes jeg Futhark er veldig gode på.»

Futharks holdning generelt er veldig løsningsorientert, de har god formidlingsevne og vi kunne prate sammen hele veien

Anchorfixed

BEGRENSINGER FORDRER KREATIVITET

Dybevold er selv utdannet arkitekt og har derfor fulgt byggeprosesser også fra den siden av bordet. Hun forteller at i ombygninger som dette har man i utgangspunktet ofte klønete romløsninger og mange praktiske begrensinger i form av bærevegger og føringsveier, ting som det er veldig dyrt å endre på.

«Og det er der det kreative kommer inn,» sier Dybevold. «De gode klarer å få noe ut av begrensningene, og det synes jeg Futhark klarte veldig bra på Sofienberg skole. De laget romforløp som var hensiktsmessige og gode, samtidig som vi slapp å gå i de økonomiske fellene i form av større ombygning.»

Hun forteller også at hun satte pris på gode diskusjoner underveis og at «vi fikk være litt kreative sammen, noe som var veldig inspirerende for oss på byggherresiden. Det var da vi kom frem til at vi ville lage et underbygg under korridoren som forbinder de to bygningene og i tillegg lage et inngangsparti som betjener begge veier. Dette skapte en helt ny logistikk i bygget.»

Anchorfixed

SVARTE PÅ SPØRSMÅLSSTILLINGEN

Dybevold forteller at det er mange meninger og det kan ofte bli litt høy temperatur i slike prosesser, men at «Futhark arkitekter hadde en veldig fin og diplomatisk måte å møte en sånn situasjon på. Og for oss som oppdragsgiver satte vi stor pris på at de hørte godt etter hva vi faktisk etterspurte og svarte på vår spørsmålsstilling i stedet for å konstruere sin egen. For det hender jo at arkitekter heller vil forfølge en idé om hvordan de vil svare på oppgaven fremfor det som er bestillingen. Futhark var, for å si det enkelt, veldig lydhøre på den riktige måten.»

Anchorfixed

LOJALITET TIL OPPDRAGET

«Det gjelder å få maksimalt ut av utgangspunktet og å ta høyde for de ulike behovene, enten det er krav fra Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren eller andre interessenter. Her kan det oppstå mange praktiske konsekvenser. Futhark har en veldig fin måte å møte brukere og interessenter p å. For eksempel var de flinke til å formidle hvor de var i prosessen og hva brukerne kunne ha medvirkning på. Samtidig klarte de å ha lojalitet til oppdraget.»

Og med «lojalitet» mener Dybevold at arkitekten «ikke prøver å lage et monument over seg selv eller en idé, men har evnen til å lage et godt prosjekt innenfor rammene oppdraget har. Jeg har jobbet med mange arkitekter og det er ikke alle som forholder seg til oppdraget like bra. Futhark var derimot veldig pålitelige og løsningsorienterte. Ikke minst var de tilgjengelige underveis og leverte i forhold til tidsfristene slik at vi klarte å holde fremdriften.»

Anchorfixed

REHABILITERING ER FREMTIDEN

Når Dybevold blir bedt om å spå om fremtiden for arkitektene so m gruppe, sier hun at hun tror vi vil se flere av nettopp denne typen prosjekter. «Det blir mer og mer rehabilitering og mindre og mindre nybygg. Snakker vi om Oslo så begynner byen etterhvert å bli ganske tettbebygd, det er få ledige tomter å bygge nytt på. I tillegg kommer alle miljøhensynene vi må ta fremover. Rivning skaper avfall og nybygg setter et større miljøavtrykk. Jeg tror rehabilitering er fremtiden.»

En annen sentral person i arbeidet med Sofienberg skole var bygn ingsingeniør Bjørn Vesteng hos Ing. Gunnar M. Backe. Han var prosjektleder og var den som styrte selve byggeprosessen.

Anchorfixed

BEGRENSINGER OG VERNEHENSYN

«Siden det dreide seg om et skolebygg hadde byggherren på forhå nd en del klart definerte behov. Blant annet måtte Futhark gjøre flere tilpasninger for å få plass til ventilasjonsanlegg som var i henhold til dagens standard,» sier Vesteng. «Ofte setter man ikke av nok plass i bygget til slike ting.»

«Samtidig måtte de forholde seg til 1800-tallets standarder. Bygget fra 1884 står nemlig på Byantikvarens gule liste, noe som satte en del begrensinger for hvilke inngrep man kunne gjøre. Her var dialogen Futhark arkitekter hadde med Byantikvaren sentral. Også på bygningens innside var det enkelte hensyn å ta. Blant annet måtte man vi bruke samme type puss som var der fra før av.»

Arkitekten må ikke bare tenke på hvor linjen skal gå, men hvordan man faktisk skal få det til

Anchorfixed

FORSINKELSE IKKE NOE ALTERNATIV

Vesteng forteller om både overraskelser og et temmelig heftig tidspress. «Vi fant ut at de gamle grunnlagstegningene ikke stemte. Da var det bare én ting å gjøre: måle opp på nytt. Og siden skolen skulle være stengt så kort tid som mulig, måtte vi gjøre målingene mens den fortsatt var i drift. Ideelt sett burde hele bygget vært strippet ned og scannet slik at arkitekten får et best mulig grunnlag, men det ble det altså ikke tid til. Skolen måtte være ferdig til skolestart. Dermed visste vi ikke hva som lå skjult bak vegger og tak og fikk oss flere overraskelser, men heldigvis ingenting vi ikke klarte å håndtere sammen.»

Anchorfixed

ESTETIKK VS PRAKTIKK

Vesteng understreker viktigheten av at arkitekten er fleksibel og evner å tenke nytt underveis. «Det blir alltid diskusjoner rundt arbeidstegninger mellom arkitekten og de som faktisk skal gjøre det praktiske byggearbeidet. Vurderinger er ofte personavhengig og noen ganger oppstår det også konflikter. Desto viktigere er det at man har god dialog og gode relasjoner ikke bare til arkitektkontoret, men til enkeltarkitektene,» sier Vesteng som skulle ønske at en en del arkitekter la litt mer vekt på byggbarheten og forståelsen for materialer.

«For eksempel opplever man av og til at arkitekten er steil i forhold til linjer og sprang og ikke tar innover seg de praktiske sidene. Noe av problemet i dag, helt generelt, er at mange arkitekter kun tenker utforming og overlater å løse detaljene til underkonsulenter. Og det blir fort litt feil. Arkitekten må ikke bare tenke på hvor linjen skal gå, men hvordan man faktisk skal få det til, altså forstå hva som ligger bak, ikke bare ove rlate utfordringen til andre,» sier Vesteng som er glad for at «Futharks tilnærming heldigvis ikke var sånn.»

«Futharks holdning generelt er veldig løsningsorientert, de har god formidlingsevne og vi kunne prate sammen hele veien. Det er ikke alle de høyt profilerte arkitektene det går an å gjø re det med, i alle fall ikke i samme grad. For eksempel er det ingen av de vi jobbet med på Futhark som rir sine løsninger inn i solnedgangen, de er med på å diskutere hvordan vi sammen skal få det til. Dermed slapp vi også mange problemer og kunne diskutere oss frem til estetisk bra løsninger som lot seg gjennomføre produksjonsmessig – og som vi alle kunne leve godt med.»

Vi fikk være litt kreative sammen, noe som var veldig inspirerende for oss på byggherresiden

Anchorfixed

KJENNSKAP TIL OFFENTLIG SAKSBEHANDLING

Futhark arkitekter var ellers ansvarlig søker i forhold til Plan- og bygg. «Og dette hadde de god kontroll på,» sier Vesteng, som også på dette området har opplevd veldig varierende kunnskapsnivå hos forskjellige arkitekter. Han fremhever samtidig viktigheten av at arkitektene har god kjennskap til offentlig saksbehandling og holder seg oppdatert på ulike krav og regler siden feiltrinn her kan få store konsekvenser for hele byggeprosessen, ikke minst kostnadsmessig.

Og når vi først er inne på kostnader forteller Vesteng at «Futh ark kom med et riktig pristilbud som det gikk an å ta med videre og presentere til byggherren, rakrygget.»

Jeg ble raskt veldig begeistret for måten de jobbet på og synes de var veldig lydhøre og løsningsorienterte

Anchorfixed

STADIG FLERE VALG OG TEKNISKE KRAV

På spørsmål om hva han tror blir viktige suksesskriterier for arkitekter i årene som kommer fremhever Vesteng igjen viktigheten av å være fleksibel og evnen til å se helheten, ta inn over seg alle behovene i prosjektet, ikke bare fokusere på ett aspekt. Det er dessuten flere og flere tekniske krav som skal tilfredsstilles og det stiller tilsvarende store krav til arkitektens kompetanse.

Også når det gjelder materialer skjer det hele tiden en utvikli ng. Som Vesteng formulerer det: «For tusen år siden hadde du kanskje tre materialer å bygge med, nå kan du velge blant tusenvis av ulike bygningsprodukter, så det å velge de mest hensiktsmessige materialene blir bare mer og mer komplisert. De t gjelder å finne fornuftige, gode løsninger og samtidig ikke ta helt av.»

Anchorfixed

SLUTTRESULTATET

I likhet med Dybevold er Vesteng altså veldig godt fornøyd med samarbeidet med Futhark arkitekter. Både når det gjelder kommunikasjon, det praktiske samarbeidet, faglighet og pris så har ting vært på stell. Men hva synes han om det ferdige resultatet, selve bygget, sånn sett i ettertid? Ble Sofienberg skole slik han hadde håpet?

«Jeg synes vi har kommet veldig godt i mål,» slår Vesteng fast. «Bygget ble overlevert før tiden og ut i fra forutsetningene til prosjektet synes jeg resultatet ble rimelig optimalt. I all beskjedenhet.»