KUNDECASE

EDVARD MUNCH VGS

"DET ER VIST KREATIVITET OG VILJE TIL Å BORE OG LETE ETTER LØSNINGER"

Med Edvard Munch videregående skole har de estetiske fagene fått en ny og storslagen arena i Oslo. I det som frem til 2010 var Statens håndverks- og kunstindustriskole, kan 870 elever fordype seg i blant annet drama, dans, musikk, design og håndverk.

 

«En høyborg for de estetiske fag og de kreative fag» var ordene dronning Sonja brukte under åpningen 17.august 2015. Og det er ikke bare navnet på skolen eller kongelig glans som speiler ambisjonsnivået. Også prislappen på nærmere en milliard kroner vitner om viljen til å satse. Edvard Munch VGS er så langt unna en moderne «brakkeskole» som det er mulig å komme.

OPPDRAG

Edvard Munch videregående skole

ANSVARLIG ARKITEKT

Kathrine Austlid

MEDARBEIDERE

Amund Gulden, Siri Lykke Kolstad, Ann Karin Kilen, Diana Baker, Marie Fjeldstad, Jonas Engene

STED

Ullevålsveien 5, Oslo

TILTAKSKLASSE

3

FERDIGSTILT

August 2015

ANSVARSOMRÅDER

PRO Arkitektur, SØK

OPPDRAGSGIVER

Undervisningsbygg KF

REFERANSE

Ragnar Helge Jacobsen UBF

OMFANG

11586 m² BRA

KOSTNAD

900 millioner kroner

KATEGORI

Skoler

Anchorfixed

KOMPLEKSITET OG KVALITET

Morten Stige, som er avdelingsleder hos Byantikvaren i Oslo med blant annet ansvar for fredning etter kulturminneloven, fulgte ombyggingen tett og forteller om en omfattende og komplisert prosess. Bygget var nemlig under fredning da arbeidet begynte, og ble fredet underveis.

 

«Det at bygget skulle brukes videre som skole var kulturhistorisk verdifullt i seg selv og derfor har vi vært imøtekommende,» sier Stige. «Samtidig er det et tankekors når man ser hvor mye som må gjøres når man legger lista så høyt når det gjelder kvalitet som i dette tilfellet. Man skulle kanskje tro at det ikke burde være så vanskelig å videreføre skolefunksjonen i et bygg som har vært skole siden det ble reist for drøyt hundre år siden. Men når man skal lage en moderne videregående skole utløses en hel rekke av nye krav når det gjelder brann, lydisolasjon, ENØK, universell utforming, ventilasjon og så videre.»

For å få til et godt møte mellom gammelt og nytt må man møte den andre arkitekten med ydmykhet og ikke prøve å breie seg mer enn det som er nødvendig. Og akkurat dette har Futhark lyktes med i veldig høy grad.

Anchorfixed

OMFATTENDE GRUNNARBEID

I tillegg forteller Stige at det var nødvendig med en stor sanering av alunskifer i kjelleren for å få ned radonstrålingen, et arbeid som viste seg å bli meget omfattende. Hele gulvet måtte pigges opp og all skifer fjernes. Et teknisk rom ble gravd ut under bakgården. Begge deler helt nødvendig for å videreføre bygget som skole etter moderne standarder.
«Men prosjektet var godt planlagt, så når man først begynte byggefasen var det ganske forutsigbart hvor det ville lande», sier Stige.

Anchorfixed

RESPEKT FOR HISTORIEN – OG FREMTIDEN

Som prosjektansvarlig hos Byantikvaren er Stige naturlig nok opptatt av de lange linjer: «En ting er at fredningen og de kulturminneverdiene som fredningen reflekterer tilsier at man må gjøre ting med tradisjonelle materialer og metoder og videreføre de arkitektoniske kvalitetene. En annen ting er at man ønsker at også det nye som blir tilføyet og det gamle som blir reparert skal ha lang levetid. Og jeg er veldig trygg på at de tingene som er gjort vil stå seg godt over tid.» Og dette setter også prislappen i perspektiv. Som Stige formulerer det: «Det er en stor investering, men når man er langsiktig eier som Oslo kommune er i dette tilfellet, så vil det være en helt annen lønnsomhet på lang sikt enn om man bygget en brakkeskole som er saneringsmoden om tjue-tretti år, noe vi har eksempler på.»

Anchorfixed

BRED ARKITEKTFAGLIG KOMPETANSE

Stige forteller at det er to ting som kreves av arkitekten som tar på seg en slik oppgave. «For det første må arkitekten ha bred kunnskap – og da snakker jeg virkelig bred – for det handler om arkitekturhistorie, om materialbruk og teknikker, og om hva som er fysisk mulig. Og god estetisk sans, man må finn e løsningene i rommet og finne god design på nye elementer. Dette er det ene beinet.»

 

«Det andre beinet er en holdning til bygget som et fredet bygg som er designet av en annen arkitekt. For å få til et godt møte mellom gammelt og nytt må man møte den andre arkitekten med ydmykhet og ikke prøve å breie seg mer enn det som er nødvendig. Og akkurat dette har Futhark lyktes med i veldig høy grad.»

Anchorfixed

UTFORSKING AV MULIGHETSROMMET

«Jeg er imponert over hvordan Futhark har vist kreativitet og vilje til å bore og lete etter løsninger», sier Stige og utdyper: «Vilje til å investere i prosessen, evne til å lete bredt og bruke et stort kontaktnett for å utforske mulighetsrommet er en viktig egenskap og kvalitet ved en arkitekt.»

 

Stige sier at dette også gjelder de mange andre aktørene på prosjektet som håndverkerne og tekniske konsulenter. «Hele prosjektet har vært gjennomsyret av denne viljen og evnen hele veien. Også hos Undervisningsbygg og prosjektledelsen der, var det forståelse for at man måtte hente inn informasjon bredt og at man må ta seg tid til dette.»

Anchorfixed

SPESIALISERT HÅNDVERK

Når man vandrer rundt i skolen som legmann legger man merke til mange fine detaljer, men å si hva som er originalt, tilbakeført eller helt nytt, er ikke helt enkelt. Stige forteller at det ikke er tilfeldig. Futhark hentet nemlig inn en rekke spesialiserte håndverkere fra inn- og utland for å få detaljene historisk korrekt. Å legge ut oppdragene som totalentrepris til store firmaer var aldri noe alternativ.

 

«Her ble alt delt opp i mange mindre entrepriser slik at man fik k inn de rette folkene på de viktige jobbene,» sier Stige og nevner gulvet i foajéen som eksempel. «Der måtte man gjenskape en mønstret terrasso med mosaikkelementer og de gjorde en kjempejobb med å få fatt på rett type stein for å få akkurat det riktige fargeuttrykket.» Alle fargevalgene er nemlig basert på bygningens fargehistorie. «Våre krav handler om å jobbe med bygningen og på dens premisser, og all erfaring tilsier at det er bærekraftig.»

Jeg er imponert over hvordan Futhark har vist kreativitet og vilje til å bore og lete etter løsninger, investere i prosessen, evne til å lete bredt og bruke et stort kontaktnett for å utforske mulighetsrommet er en viktig egenskap og kvalitet ved en arkitekt.

Anchorfixed

VIDEREFØRING OG INNLEVELSE

Et annet grep som Futhark foreslo, var å videreføre elevarbeider og studieobjekter fra den gamle Kunst- og håndverksskolen som dekor rundt omkring i skolebygget. Stige sier at det «for så vidt er utenfor fredningen, men et resultat av at hele teamet har delt visjonen om å videreføre historien. Dessuten har flere av dem som jobber i Futhark hatt familie og venner på Kunst- og håndverksskolen og kjenner skolen fra innsiden, så det har vært veldig mye innlevelse i prosjektet.»

Anchorfixed

PRØVEROM

«Et enkeltgrep vi gjorde som var veldig vellykket var å etablere et prøverom der vi testet ut alt i skala 1:1. Ventilasjon, radiatortyper, føringer for kabler, lyddemping, malingstyper, brannsikring av dørene og så videre. Vi kunne da se hva som fungerte og ikke fungerte. Det er ikke vanlig å gjøre dette, men jeg håper det blir vanlig. Forutsetningen er naturligvis at man har tid nok i prosjekterings- og byggefasen til å gjøre det i forkant slik at man kan planlegge ut i fra funnene.»

Futhark er løsningsorienterte og har vilje til å utforske muligheter. Det vil si at man ikke begynner med svaret, men spørsmålene og så kommer svaret i enden av en prosess.

Anchorfixed

EN MORSOM OG LÆRERIK PROSESS

«Når man jobber såpass tett mot et felles mål får alle en forståelse for de andres behov, man lytter til hverandre og respekterer at man har ulik kompetanse. Alle drar i samme retning,» sier Stige som også fremhever viktigheten av å lære. «Nøkkelen til å trives med et slikt prosjekt er at man liker å ta til seg ny kunnskap. Futhark er løsningsorienterte og har vilje til å utforske muligheter. Det vil si at man ikke begynner med svaret, men spørsmålene og så kommer svaret i enden av en prosess. Jeg synes vi fikk et godt resultat innenfor rammebetingelsene og i tillegg var det en veldig morsom og lærerik prosess.» Ragnar Helge Jacobsen er prosjektleder hos Undervisningsbygg og ledet prosjektet fra byggherre-siden fra den første befaringen i august 2011 sammen med Futhark og Morten Stige fra Byantikvaren.

Futhark har en grunnleggende respekt for bygget og det eksisterende som er viktigere for dem enn å sette sitt eget særpreg på det.

Anchorfixed

RESPEKT FOR BYGGET

Jacobsen forteller om bakgrunnen for at nettopp Futhark fikk oppdraget: «Futhark hadde de erfaringene som skulle til, blant annet hadde de gjort en lignende jobb på Sofienberg skole med godt resultat. Det var et mye mindre prosjekt, men viste veldig klart at de har forståelse for disse gamle byggene.»

 

Han forklarer videre: «Det jeg opplevde med Futhark på Edvard Munch VGS var at de har en grunnleggende respekt for bygget og det eksisterende som er viktigere for dem enn å sette sitt eget særpreg på det. Noen arkitekter er veldig opptatt av å sette sitt stempel på bygget, men Futhark var ikke slik. I stedet stilte de spørsmålet ‘hva er riktig for dette bygget?’ rent faktisk og ikke ut i fra hva som eventuelt tjente deres egeninteresse. Samtidig hadde de veldig eierskap til bygningen, noe som preget arbeidet deres.»

Anchorfixed

FIRE INTENSE ÅR

Jacobsen skildrer en arbeidsintensiv prosess som strakk seg over fire år. Kommunikasjonen var tett, diskusjonene mange og gode. Men han forteller også at det var et krevende prosjekt, faglig så vel som teknisk. «Alt var så intenst. Vi hadde temmelig stort press på oss på grunn av omfanget, alle kravene og dessuten trange rammer økonomisk og tidsmessig – og også fysisk. For selv om det er et stort bygg, er det ganske trangt innvendig.» Også rent menneskelig var prosjektet krevende. «Det ble mange lange dager. Selv om man er presset på tid så behøver man tid til å tenke gjennom ting underveis, ikke bare sende avgårde førsteutkastet. Man trenger modningstid – og man trenger det sammen.»

 

I likhet med Stige nevner også Jacobsen prøverommet som en viktig suksessfaktor. «Prøverommet, eller ‘prøve-og-feilerommet’ som vi kalte det etterhvert, lot oss gjøre feilene på forhånd, i alle fall mange av dem.»

Anchorfixed

NY HOVEDINNGANG OG BAKGÅRD

Et av de store grepene som Futhark gjorde var å lage en helt ny hovedinngang. «Å flytte hovedinngangen til bakgården synes jeg var en genistrek,» sier Jacobsen. «Vi mistet den staselige gamle inngangen, men i forhold til dagens krav var ikke den brukbar siden den ligger ved en tungt trafikkert vei me d smalt fortau. Og elevmassen nå er både mye større og yngre. Ikke minst var det en stor fordel å slippe alle trapp ene. Bakgården er dessuten blitt et veldig fint oppholdsrom der det før bare var ødeland. I bakgården ser man også rett inn på verkstedene, noe som er en bevisst tanke, du møter virksomheten i bygget.»

Anchorfixed

BLIKK FOR GODE LØSNINGER

Som prosjektleder i Undervisningsbygg treffer Jacobsen mange ulike arkitekter. Men hvilke egenskaper er det han verdsetter hos en god arkitekt?

 

«En god arkitekt er kreativ og ser mulighetene som vi andre ikke alltid ser. En god arkitekt klarer å se hva som er riktig for deg uten at du kanskje vet det selv. Man får julepresanger man ikke var klar over at man ønsket seg, samtidig som de også utfordrer deg litt. Noen arkitekter gjentar seg selv, og bygger du boliger så er det kanskje greit at man gjør mye likt, men i dette tilfellet er det ingenting som likner på noe annet så det er ingenting å hvile seg på. Man må trekke ut de gode løsningene. Og så må man kunne begrunne dem godt, for man møter jo gjerne motstand.»

Anchorfixed

KVALITET OVER TID

Jacobsen nevner også arkitektens «evne til å se og respektere brukernes og eiernes faktiske behov» som en helt vesentlig forutsetning for et godt resultat. «Går man for noe litt sært må motivasjonen være å tilføre noe genuint, ikke bare å være sær for å være sær. Det arkitekten kommer med må kunne forsvares og ha en kvalitet over tid. Og dette er et bygg som skal stå lenge.»

 

Jacobsen sier at et av målene de hadde for skolen var å legge inn funksjonelle kvaliteter i bygget som man ikke ser med en gang, men oppdager etter å ha vært i bygget en stund. Som eksempel på en kvalitet man ikke ser – og ikke skal se – nevner Jacobsen akustikken som er blitt veldig bra. «De originale rommene hadde voldsom romklang,» sier Jacobsen og legger spøkefullt til «men så var de vel bygget i en tid da bare en snakket om gangen.»

 

Jacobsen beskriver skolen som et teknisk moderne bygg og er fornøyd med at de klarte å bruke husets kvaliteter og jobbe med bygget. Blant annet ved å utnytte de gamle og romslige kanalene som løper gjennom de tykke veggene. «Generelt synes jeg vi har fått til veldig mye uten å ødelegge bygget.»

 

Og det kan synes som respekten for bygningen også smitter over på brukerne. Vaktmesteren rapporterer om at så langt har det vært null hærverk og at det er usedvanlig ryddig til å være en videregående skole. Jacobsen sier at selv om skolen akkurat er satt i drift og man derfor må følge opp litt ekstra, så rapporteres det heller ikke om tekniske problemer. «Det lille som er tar vaktmesteren seg av. Det er blitt en god skole,» slår han fast.